Historien om iZiQuick, AutoStep
Du har sikkert lest eller hørt om horrible skjebner i forbindelse med dommer i barnevernssaker. Saker som det kanskje ikke alltid finnes håndfaste bevis i og som kanskje avgjøres med synsing. Denne saken handler ikke om barnevernet, men en såkalt sivil sak hvor det er lagt frem over 80 uomtvistelige bevis, men hvor dommerne allikevel velger å se bort fra bevisene og heller begrunne dommen med ukvalifisert synsing. Når en “overdokumentert” sak kan ende sånn så kan en med gru tenke seg til hvor galt det kan gå i andre saker med få eller ingen bevis som og som avgjøres med synsing.
Hvis de tre rettssakene jeg har har vært igjennom er gjennomsnittlig for rettsstaten Norge er jeg overbevist om at det daglig begås justismord i Norge. Ettersom en må kunne forvente at domstoladministrasjonen kjenner svakheten i rettsprosessen og ikke gjør noe med den, er dette er etter min mening overgrep mot uskyldige satt i system. Etter å ha blitt utsatt for justismord er du gjerne økonomisk ruinert, mentalt ødelagt, begått selvmord eller i verste fall alle delene. Fordi jeg er en av de overlevende skal jeg bruke den muligheten jeg har til å opplyse om en rettsprosess som i beste fall var utdatert for mange tiår siden.
Når historien jeg skal skrive om startet i 2010 hadde jeg mer eller mindre bodd og jobbet i Kina siden 2004. Jeg og min Kinesiske kone hadde etablert en nettbutikk med salg av motetilbehør hvor hun solgte og leverte til Norske forbrukere direkte fra Kina. Planen var å skalere opp salget i Norge og ta det videre ut i skandinavia. Varer som solgte godt skulle lagerføres i et av de baltiske landene og sendes derfra. Sammenlignet med omsetning og kostnadene til en Norsk konkurrent var potensialet et overskudd på 3,5 millioner i året, og det bare for den Norske delen av markedet.
Den delen jeg skal skrive her startet først i januar 2010, da tok en god venn tok kontakt vedrørende en produktide han hadde, det endte i et tre års samarbeid og tragedie. Ideen var å utvikle en skibokstrapp for å gjøre det lettere å komme opp i skiboksen. Etter at trappen var blitt lansert i Norge og produksjon var skalert opp høsten 2012 kom bomben, min partner som da satt på alle inntektene og hele varepartiet ville ikke engang være med å dele alle (Dokumenterte) produksjonsutleggene jeg hadde lagt ut for før han hadde fått dekket alle kostnader han på eget initiativ hadde ført i eget selskap, så som diett, km godtgjørelse, ombygging av egen garasje, verktøy/utstyr samt husleie i egen garasje mm.
Etter anmeldelse for grovt tyveri mot meg, 4 lange år i 3 rettsinstanser pluss to to år før saken kom opp, så kom dommen i Eidsiva lagmannsrett. Dommen var knusende, urettferdig og totalt ødeleggende for meg. Jeg totalkollapset og gikk i rommet som ligger langt under kjelleren og der har jeg oppholdt meg mye siden.
Detaljene og dokumentasjon kommer etter hvert, men dommen oppsummert er som følger (Tallene er ca): Etter å ha bidratt med 4,5 årsverk ble jeg ble dømt til å betale 170’000,- i kompensasjon til min tidligere partner, samt å betale advokatkostnadene til de tre partene som var involvert på til sammen over 2 millioner. Dette til tross for min og min kones innsats på over 4,5 årsverk, og som anslagsvis utgjorde 80 - 90 % av arbeidsbyrden i prosjektet (Arbeidsbyrden skal jeg komme tilbake til og dokumentere senere).
Alle salgsinntektene på 1,7 millioner (Mer enn det varene ble solgt for), all støtte fra Innovasjon Norge på 700’000,- I tillegg mottok han 200’000,- i dagpenger fra NAV i forbindelse med etablering og oppstarten knyttet til skibokstrappa. Min partner var i tillegg i fast jobb et ½ år, samt deltid ½ år av perioden på 3 år som samarbeidet pågikk (Påstand).
Summert ble min partner til godesett med følgende:
1’700’000,- + 700’000,- + 170’000,- + 200’000,- = 2’770’000,-
Pluss den nevnte lønnsinntekten og ennå mer dagpenger fra NAV i perioden før/etter utvikling og oppstartsperioden.
Til tross for at dette omhandler to av Norges minste selskaper var saken alt for komplisert for dommerne. Det kan underbygges med hoveddommerens kommentar tidlig i saken, hvor han sier noe lignende “Jeg har ikke så mye greie på regnskap” og det sa dommeren i en sak som i det store og hele handlet om regnskap. Hadde en dommer sagt noe lignende i starten av en fotballkamp er jeg helt sikker på at samtlige 50’000 tilskuere hadde sagt noe lignende “Hva f… gjør du her da”, men ikke i retts Norge. I lagmannsretten er det tre dommere, men som kjent fra den virkelige verden så øker ikke kompetansen nevneverdig om en utvider fra en uviten til tre. Nå er vel tanken at advokatene skal belyse begge sidene i saken, men hva når den ene advokaten lyver, holder tilbake bevis og manipulerer! Klok av skade etter første rettssak sørget jeg for egne opptak i de to neste sakene er jeg i stand til å dokumentere hvor uviten en dommer kan være uten å bli avsatt pga. udugelighet.
Link til en av mange artikler vedrørende opptak i retten: Resett.no https://resett.no/2019/08/18/norsk-rettssikkerhet-er-elendig/ NRK.no: https://www.nrk.no/osloogviken/venter-fortsatt-pa-lyd--og-bildeopptak-i-rettssalene-1.14550038
Hele min historien vil bli delt i et online med link til delkapitler, bevis, dommer, artikler osv. Hvis noen har innvendinger eller kan dokumentere feil er jeg selvfølgelig åpen for å endringer. Jeg kan kontaktes på epostadressen: parasittjegeren.no@gmail.com,
Historien blir liggende her på: www.parasittjegeren.no